3 – Når du velger din egen familie

«Familie er familie.»

Det har vi hørt mange ganger.

Men hva hvis menneskene du er biologisk i slekt med ikke er de menneskene du føler deg nærmest?

Da kan du oppleve noe mange andre også kjenner på: at familie ikke alltid handler om hvem du er født inn i, men også om hvem du velger å ha rundt deg.

Familien du velger

Noen mennesker bygger det som ofte kalles en «valgt familie».

Det kan være venner, naboer, kolleger eller andre mennesker som gradvis får en rolle som vanligvis forbindes med familie.

De kommer kanskje ikke på julekortet fra slektsregisteret.

Men de kommer når du trenger dem.

De vet hvordan du har det. De kjenner historien din. De feirer sammen med deg når livet går bra og støtter deg når det går dårlig.

I dokumentet beskrives dette som «chosen family» – altså valgt slektskap, der tilhørighet bygger mer på relasjon enn biologiske eller juridiske bånd.

Hvorfor velger noen sin egen familie?

Det kan være mange grunner.

Noen har flyttet langt hjemmefra.

Andre har mistet kontakten med deler av slekten.

Noen har opplevd konflikter eller vanskelige familieforhold.

Da kan det være naturlig å bygge nye relasjoner og finne mennesker man føler seg trygg sammen med.

Men også mennesker som har gode forhold til sin biologiske familie, kan få en valgt familie i tillegg.

For mange er det rett og slett plass til begge deler.

Åpne dører

En familie med åpne grenser kan ha mange mennesker rundt seg.

Det kan være en stor styrke.

Flere mennesker betyr flere erfaringer, flere muligheter for hjelp og flere personer å dele livet med.

Men det kan også bli krevende.

Hvis dørene står helt åpne, kan det bli vanskelig å vite hvor grensene går. Hvem kan blande seg inn? Hvem har ansvar? Hvor mye skal man egentlig stille opp?

Dokumentet peker på at svært åpne familier kan få utfordringer med rolleforvirring og overbelastning, samtidig som de kan ha tilgang til mange ressurser og mye støtte.

Når døren er helt lukket

I motsatt ende finner vi den lille, tett avgrensede familien.

Her er privatlivet viktig.

Man beskytter sin egen familie, sin egen tid og sine egne ressurser.

Det kan være sunt og gi trygghet.

Men dersom familien møter en stor krise, kan det bli vanskeligere hvis man ikke har et større nettverk å støtte seg på.

Derfor kan både åpne og lukkede grenser ha fordeler og ulemper.

Kanskje vi trenger litt av alt

Det finnes kanskje ingen perfekt oppskrift på hvordan en familie skal se ut.

Vi trenger grenser, men også mennesker rundt oss.

Vi trenger selvstendighet, men også fellesskap.

Vi trenger mennesker som respekterer privatlivet vårt, men også mennesker som banker på døren når de ser at vi trenger hjelp.

Og kanskje det viktigste:

Familie handler ikke alltid om hvem du deler blod med. Det kan også handle om hvem du deler livet med.

Så neste gang du tenker på ordet «familie», spør deg selv:

Hvem ville du ringt hvis alt gikk galt?

Og hvem ville ringt deg?