Besteforeldre og barnebarn 30–40 år«Nå har rollene begynt å snu»
Når barnebarnet nærmer seg 30–40 år, skjer det noe spesielt.
Det som tidligere var besteforeldrenes jobb å forklare, begynner barnebarnet plutselig å forstå selv.
Boliglån.
Arbeid.
Familie.
Ansvar.
Foreldre.
Og kanskje kommer den store oppdagelsen:
«Bestemor hadde faktisk et poeng.»
Det er en setning besteforeldre gjerne vil høre.
Men de bør helst ikke svare:
«Endelig!»
Nå møtes to voksne
Dette er en ny fase.
Besteforeldrene er kanskje mellom 60 og 90 år, mens barnebarnet er 30–40.
Aldersforskjellen er fortsatt stor, men relasjonen er annerledes.
Barnebarnet er ikke lenger et barn som trenger oppdragelse.
Det er en voksen person med eget liv.
Dette gir mulighet for en mer likeverdig samtale.
Når barnebarnet selv får barn
For mange besteforeldre blir dette en enorm milepæl.
Plutselig blir barnebarnet forelder.
Og da skjer noe fantastisk:
Besteforeldrene kan se sin egen sønn eller datter gjennom barnebarnets foreldrerolle.
De kan tenke:
«Nå skjønner du hvorfor jeg maste om leggetid.»
Men det er lurt å holde tanken for seg selv.
I hvert fall noen ganger.
Den nye besteforeldrerollen
Når barnebarnet får egne barn, kan besteforeldrene bli oldeforeldre.
Da blir familiehistorien enda større.
Men også her gjelder et viktig prinsipp:
Foreldrene bestemmer.
Besteforeldrene kan hjelpe.
De kan passe barn.
De kan dele erfaring.
De kan lage tradisjoner.
Men foreldrene skal få ha sine regler.
«Hos oss gjorde vi det annerledes»
Det er helt greit.
Men det betyr ikke nødvendigvis at dagens foreldre gjør noe feil.
Samfunnet endrer seg.
Kunnskap endrer seg.
Familieliv endrer seg.
Foreldre kan gjøre ting annerledes enn besteforeldrene gjorde.
Det betyr ikke at besteforeldrene mislyktes.
Det betyr bare at neste generasjon gjør ting på sin måte.
Når besteforeldrene trenger hjelp
Rollene kan begynne å snu.
Besteforeldrene blir eldre.
Kanskje trenger de hjelp med teknologi.
Banktjenester.
Transport.
Praktiske oppgaver.
Eller bare noen som ringer.
Barnebarnet kan nå gi tilbake noe av det besteforeldrene ga tidligere.
Det kan være en vakker del av relasjonen.
Ikke gjør hjelpen til en gjeld
Hvis besteforeldrene har hjulpet mye gjennom livet, kan de noen ganger forvente at barnebarnet stiller opp senere.
Men kjærlighet bør ikke føres som et regnskap.
«Jeg passet deg da du var liten, derfor skal du …»
kan skape avstand.
Bedre er:
«Jeg setter pris på at vi kan hjelpe hverandre.»
Det skaper fellesskap.
Karriere, familie og tid
30- og 40-årene kan være travle.
Barnebarnet kan ha jobb, barn, partner, bolig og tusen ting å gjøre.
Besteforeldrene kan oppleve:
«Hvorfor kommer de så sjelden?»
Men mangel på besøk betyr ikke nødvendigvis mangel på kjærlighet.
Noen ganger betyr det bare at livet er fullt.
En melding kan være nok:
«Tenker på dere. Ring når du har tid.»
Det skaper mindre press enn:
«Dere har aldri tid til oss lenger.»
Når man begynner å forstå foreldrene sine
Mange opplever at man forstår sine egne foreldre bedre når man selv får barn.
Plutselig ser man ting fra en annen vinkel.
«Det var derfor mamma var bekymret.»
«Det var derfor pappa maste.»
Det kan åpne døren til nye samtaler.
Kanskje også til tilgivelse.
Gamle konflikter
Familier har ofte gamle historier.
Noen konflikter har vart i årevis.
Men når generasjonene blir eldre, kan det være verdt å spørre:
«Er denne konflikten fortsatt viktig?»
Ikke alle uenigheter trenger å løses.
Men noen trenger å legges bort.
Familietid er begrenset.
Det er en realitet vi alle bør huske.
Avslutning
Fra 30 til 40 år blir forholdet mellom besteforeldre og barnebarn mer voksent.
Besteforeldrene kan fortsatt være en trygg havn.
Men de kan også bli mennesker barnebarnet ser på som venner, rådgivere og familiehistorikere.
Og når rollene begynner å snu, blir det viktig å gi hverandre plass.
For kjærlighet handler ikke alltid om å gjøre noe.
Noen ganger handler den om å være tilgjengelig.
Kommentarer