Når det første steget føles for stort
I den forrige teksten skrev jeg om hvordan ensomhet kan kjennes både i tankene og i kroppen. Men selv når vi vet at vi savner kontakt, kan det være vanskelig å gjøre noe med det. For hvordan tar man kontakt når man er redd for å bli avvist, skuffet eller misforstått?
Kanskje tenker du at du burde være mer sosial. At du burde klare å snakke lettere med andre, eller at det er din egen feil at du står utenfor. Slike tanker kan gjøre terskelen enda høyere. Da kan det hjelpe å huske at det å streve med kontakt ikke betyr at du er egoistisk eller ikke bryr deg. Noen ganger er det frykten som prøver å beskytte deg.
Du trenger ikke åpne deg for alle
Det er ikke alle mennesker vi kan snakke med om alt. Det er heller ikke nødvendig. Tillit bygges ofte litt etter litt, og du bestemmer selv hvor mye du vil dele.
Kanskje finnes det én person som føles litt tryggere enn de andre. Du kan begynne med noe enkelt: spørre hvordan dagen har vært, sende en melding eller foreslå en kaffe. Det trenger ikke bli en stor samtale. Et lite møte kan være nok for i dag.
Og hvis den første personen ikke møter deg slik du håpet, betyr ikke det at du ikke fortjener nærhet. Det betyr bare at akkurat den kontakten ikke ble slik du trengte.
Små steg teller
Når man har vært ensom lenge, kan sosiale situasjoner føles krevende. Det kan hjelpe å velge noe oversiktlig, med en tydelig start og slutt. En kort tur, en aktivitet med andre eller en fast møteplass kan gjøre det lettere enn å skulle finne på alt selv.
Du kan også gjøre det lettere for deg selv ved å:
sende en kort melding uten å forklare alt
takke ja til et møte, men avtale at det ikke varer så lenge
oppsøke en aktivitet der man gjør noe sammen, så samtalen ikke må bære alt
fortelle noen du stoler på at det er vanskelig å ta initiativ
Det er ikke en oppskrift som virker for alle. Poenget er ikke å presse seg til å bli en annen, men å finne en måte å nærme seg kontakt på som kjennes mulig.
Du er mer enn ensomheten
Ensomhet kan få det til å virke som om du alltid vil stå utenfor. Men følelsen er ikke hele sannheten om deg eller framtiden din. Du fortjener vennlighet og tilhørighet også på dager da du ikke klarer å ta kontakt.
Kanskje begynner veien videre med én liten ting: å bli værende litt lenger i samtalen, svare på en melding eller si høyt til noen at du har savnet å høre til. Det trenger ikke være modig på en stor måte. Det holder at det er ditt neste steg.
Kommentarer