Besteforeldre og barnebarn 0–15 år«Hos bestemor gjelder litt andre regler»
Det finnes et helt spesielt øyeblikk i mange barns liv: De oppdager at huset til bestemor og bestefar ikke fungerer helt på samme måte som hjemme. Hos foreldrene kan det være regler for skjermtid, leggetid, godteri og rydding. Hos besteforeldrene kan virkeligheten plutselig se litt annerledes ut.
«Du får ikke spise sjokolade før middag hjemme.»
«Nei, men her er du hos bestemor.»
Og der står barnet med sjokolade rundt munnen og et stort smil.
Men hva er egentlig greit? Hvor går grensene mellom foreldrenes oppdragelse og besteforeldrenes frihet til å skjemme bort barnebarna? Og hvordan kan man bygge et godt forhold når barnet er mellom 0 og 15 år?
Fra bleie til tenåring – en enorm utvikling
Perioden fra 0 til 15 år er kanskje den mest dramatiske utviklingsperioden i et menneskes liv.
Når barnet er lite, er besteforeldrene gjerne noen som kommer med fang, kos, sanger og historier. Etter hvert blir de lekekamerater, rådgivere, sjåfører, bankautomater og kanskje til og med personer som må lære seg hvordan Minecraft fungerer.
Og besteforeldrene er ofte 45–60 år eldre enn barnebarnet.
Det betyr at barnet og besteforeldrene bokstavelig talt vokser opp i forskjellige verdener.
Besteforeldrene kan ha vokst opp med én TV-kanal.
Barnebarnet vokser opp med YouTube, TikTok, strømmetjenester, kunstig intelligens og en mobiltelefon som kan gjøre mer enn bestefars første datamaskin.
Det er ikke rart at generasjonene noen ganger ser på hverandre og tenker:
«Hva i all verden driver du med?»
0–3 år: Besteforeldrene oppdager en ny sjef
Når barnebarnet er mellom 0 og 3 år, er forholdet ofte sterkt preget av trygghet og omsorg.
Besteforeldrene kan bli en viktig ekstra trygg voksenperson.
De kan lese bøker, synge sanger, gå turer og leke. Men de kan også lære barnet noe foreldrene kanskje ikke har like mye tid til.
Besteforeldre har ofte én stor fordel:
De har bedre tid.
Foreldrene skal på jobb. De skal handle. Lage middag. Vaske klær. Følge opp barnehage. Svare på e-post.
Finne den savnede smokken.
Bestemor kan sitte på gulvet og bruke 40 minutter på å bygge det samme tårnet om igjen.
Og hun gjør det gjerne med et smil.
Men reglene hjemme gjelder fortsatt
Her kommer et viktig punkt.
At besteforeldre har litt andre regler hjemme hos seg betyr ikke at foreldrenes regler skal ignoreres.
Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen.
Hvis foreldrene sier:
«Barnet skal ikke ha sukker før middag.»
er det lite heldig om besteforeldrene svarer:
«Det bestemmer ikke mamma når du er hos meg.»
Det kan virke morsomt der og da.
Men barnet kan fort lære noe annet:
Regler kan omgås hvis jeg finner riktig voksen.
Og da har man plutselig laget en liten diplomat som allerede har lært hvordan man spiller foreldrene mot besteforeldrene.
«Hos oss er det lov»
Det er likevel forskjell på å undergrave foreldrene og å ha egne tradisjoner.
Foreldrene kan for eksempel ha en streng regel om at barnet ikke får dessert før middagen.
Besteforeldrene kan ha en tradisjon med pannekaker på lørdager.
Det trenger ikke være et problem.
Det viktige er hvordan det kommuniseres.
Ikke:
«Mamma bestemmer ikke her.»
Men:
Det første skaper konflikt.
Det andre skaper tradisjon.
4–7 år: Besteforeldre er plutselig verdens kuleste mennesker
I denne alderen kan besteforeldre få en nesten magisk status.
De kan være de som sier ja til en ekstra historie.
De som lar barnet hoppe i sofaen – innen rimelighetens grenser.
De som har kjeks i skapet.
De som forteller historier om da mamma eller pappa var liten.
Og akkurat dette er gull verdt.
Barn elsker historier om foreldrene sine.
«Visste du at pappa en gang gikk på skolen med to forskjellige sko?»
Barnet stirrer.
«Pappa?!»
Ja.
Pappa var faktisk barn en gang.
Det kan være vanskelig for barn å forstå.
Besteforeldrene som historiefortellere
Besteforeldre sitter på noe ingen andre har:
familiehistorien.
De kan fortelle hvordan foreldrene var som barn.
Hvordan bestemor møtte bestefar.
Hvordan familien bodde før.
Hvordan julefeiring var før smarttelefonen dukket opp.
Hvordan man reiste på ferie uten å følge GPS.
For barnet blir dette en forbindelse mellom generasjonene.
Besteforeldrene blir ikke bare «de gamle».
De blir mennesker med en historie.
8–11 år: Nå begynner forhandlingene
Så kommer perioden hvor barnet begynner å argumentere.
«Hvorfor?»
«Hvorfor ikke?»
«Men alle andre får!»
«Jeg gjorde det bare én gang.»
«Men bestefar sa det var greit!»
Her begynner besteforeldrene å merke at de har fått en liten advokat på besøk.
Og denne advokaten har én strategi:
Finn svakeste ledd.
Hvis mamma sier nei, spør pappa.
Hvis pappa sier nei, spør bestemor.
Hvis bestemor sier nei, spør bestefar.
Hvis alle sier nei:
«Men hvorfor?»
Det er her voksne må være enige om de grunnleggende grensene.
Besteforeldre trenger ikke være ekstra foreldre
En besteforelder trenger ikke kopiere foreldrene.
Det er heller ikke nødvendig.
Besteforeldrerollen kan være annerledes.
Foreldrene skal først og fremst oppdra.
Besteforeldrene kan i større grad være:
trygge voksne
historiefortellere
støttespillere
lekekamerater
rådgivere
tradisjonsbærere
en ekstra trygg havn
Det er en stor forskjell.
12–15 år: Nå kommer tenåringen
Og plutselig skjer det.
Barnet som tidligere løp bestemor i møte, går nå inn døren med hette over hodet og svarer:
«Hei.»
Bestemor:
«Hvordan har du det?»
Tenåringen:
«Greit.»
Bestemor:
«Hva har du gjort i dag?»
Tenåringen:
«Ingenting.»
Bestemor:
«Skal du spise?»
Tenåringen:
«Vet ikke.»
Dette kan være en samtale på ti minutter.
Besteforeldrene må ikke nødvendigvis tolke det som avvisning.
Tenåringer begynner å skape sin egen identitet.
Ikke ta stillheten personlig
Besteforeldrene kan gjøre en stor forskjell i denne perioden ved å ikke presse.
I stedet for:
«Hvorfor forteller du aldri noe til meg?»
kan man prøve:
«Du trenger ikke fortelle meg alt. Men hvis du noen gang vil snakke, så lytter jeg.»
Det er en enorm forskjell.
Tenåringen trenger å vite at døren er åpen.
Besteforeldrenes store fordel
Besteforeldre kan ofte tilby noe foreldrene ikke alltid har:
litt avstand.
Foreldre står midt i hverdagen.
Besteforeldre kan se situasjonen utenfra.
Det betyr ikke at besteforeldrene alltid har rett.
Men det kan bety at de kan være en roligere samtalepartner.
Når besteforeldre gir råd
Råd er en egen kunstform.
Et råd som begynner med:
«Da jeg var på din alder …»
kan føre til at tenåringen mentalt forlater rommet.
Det betyr ikke at historien er verdiløs.
Men den bør tilpasses.
Prøv heller:
«Jeg opplevde noe lignende da jeg var yngre. Vil du høre hvordan jeg håndterte det?»
Da får ungdommen et valg.
Den beste regelen av alle
Det viktigste er ikke om bestemor har lov til å servere is før middag.
Det viktigste er at barnet opplever:
«Hos bestemor og bestefar er jeg trygg.»
Trygghet betyr ikke at alt er lov.
Trygghet betyr at barnet vet hvor grensene går – og at kjærligheten ikke forsvinner når grensene må settes.
Når generasjonene møtes
Et barn på 10 år og en besteforelder på 60 år har omtrent et halvt århundre mellom seg.
Likevel kan de sitte sammen og le av akkurat samme film.
De kan gå på fisketur.
De kan spille kort.
De kan lage middag.
De kan reparere en sykkel.
De kan lære hverandre ting.
Bestefar lærer kanskje barnebarnet å bruke en skrutrekker.
Barnebarnet lærer bestefar hvordan man sender en emoji.
Begge føler seg som eksperter.
Begge tar sannsynligvis feil.
Og det er akkurat slik gode minner oppstår.
Avslutning
Forholdet mellom besteforeldre og barnebarn handler ikke om å ha identiske regler.
Det handler om å ha respekt for rollene.
Foreldrene setter de grunnleggende rammene.
Besteforeldrene kan skape sine egne tradisjoner innenfor disse rammene.
Og barnebarnet får noe helt spesielt:
En voksenperson som har tid til å høre historien én gang til.
En som kanskje har en ekstra sjokolade i skapet.
En som husker hvordan mamma eller pappa var som barn.
Og en som kan si:
«Kom hit. Det ordner seg.»
Det er verdien av besteforeldre.
Ikke fordi de gjør alt riktig.
Men fordi de er der.
Kommentarer