Er Janteloven Norges Største Brems – Eller Vår Hemmelige Superkraft?
Hvis du noen gang har oppnådd noe stort i Norge og følt en akutt trang til å pynte på det med et «jo da, det gikk helt greit, men jeg hadde jo flaks med laget» – da har du møtt Janteloven i døra.
Selv om den aldri har stått i noe lovverk, er Janteloven kanskje Norges mest innflytelsesrike «usynlige» regelsett. Men hvor kommer den egentlig fra, hvem elsker den, hvem hater den – og hvordan former den oss i dag?
Hva er egentlig Janteloven?
Janteloven ble skriftlig formulert av norsk-danske Aksel Sandemose i romanen En flyktning krysser sitt spor fra 1933. Sandemose beskrev den fiktive småbyen «Jante», der innbyggerne holdt hverandre nede gjennom uskrevne sosiale normer.
Kjernen i loven kan oppsummeres med det ikoniske førstepunktet: «Du skal ikke tro at du er noe.»
Resten av de ti budene bygger videre på samme lest: Du skal ikke tro du er bedre, klokere, viktigere eller dyktigere enn felleskapet. Skulle du glemme deg bort og stikke hodet frem, aktiveres det ellevte budet: «Du tror kanskje ikke at vi vet noe om deg?»
De to sidene av saken: Hvem bruker den, og hvem hater den?
Janteloven setter i gang sterke følelser fordi den treffer selve nervebanene i den skandinaviske kulturen.
Hvem viderefører den?
Janteloven håndheves sjelden høyt, men uttrykkes gjennom hevede øyenbryn, stillhet eller kommentarer som «han har visst blitt litt høy på pæra».
Likebehandlere og sosialt innstilte: Mennesker som setter fellesskap, lav skrytefaktor og beskjedenhet høyt. For mange fungerer reaksjonene som et vern mot elitisme, urettferdighet og ulikhet.
Trygghetssøkere og lokalmiljøer: I mindre samfunn skaper loven forutsigbarhet og sikrer at ingen setter seg selv over gruppen.
Misunnelse i praksis: Når noen lykkes, er det menneskelig å føle på ubehag eller usikkerhet. Da blir Janteloven et effektivt verktøy for å dra den som lykkes helt ned på bakken igjen.
Hvem hater den?
For mange føles normene som et trangt korsett.
Gründere og innovatører: Skal du starte en bedrift eller hente penger, må du tørre å si høyt at du har en fantastisk idé og at du er god. Janteloven forteller deg det stikk motsatte.
Kunstnere, idrettsutøvere og talenter: I miljøer der toppprestasjoner krever enorm selvtillit og spisset individuelt fokus, oppleves Janteloven som en kvelende hånd.
Individualister: Folk som ønsker å skille seg ut i klesstil, livsstil eller karrierevalg, opplever ofte at omgivelsene prøver å slipe ned de skarpe kantene deres.
Er Janteloven på vei ut?
Går du på sosiale medier som LinkedIn eller Instagram i dag, kan det virke som Janteloven er død. Folk feirer egne seire, deler prestasjoner og byr på seg selv som aldri før. Idrettsstjerner som Erling Braut Haaland og Viktor Hovland viser en uredd selvtillit som for en generasjon siden ville blitt stemplet som usmakelig.
Likevel stikker kulturen dypt. Mange nordmenn kjenner fortsatt på et ubehag ved å ta for mye plass, og «hvem tror hun at hun er?» sitter fremdeles løst i mange lunsjrom.
Muren eller fundamentet?
Kanskje er ikke svaret at vi må utrydde Janteloven fullstendig, men at vi må skille mellom beskjedenhet og Jante.
Beskjedenhet og respekt for fellesskapet gjør at vi har et samfunn med høy tillit og få sosiale forskjeller. Men når beskjedenheten tipper over i å begrense andres skaperglede og drømmer, blir den en hindring.
Neste gang du ser noen lykkes med noe tøft – om det er en kollega som har startet noe nytt eller en venn som stikker seg ut – prøv å hei dem fram i stedet for å tenke «du skal ikke tro du er noe».
Hva tenker du? Merker du Janteloven mest i hverdagen som en bremsekloss, eller som noe som holder oss samlet?
Kommentarer