Når vi trenger andres bekreftelse for å stole på oss selv.
Oppdatert: 4. okt.
Det er naturlig å søke råd og høre hva andre mener. Vi lærer av hverandre, og andres perspektiver kan hjelpe oss med å se en sak på nye måter. Men for noen blir det vanskelig å stole på egen vurdering uten at andre først bekrefter den.
Hvis en person stadig sammenligner seg med andre eller søker støtte for å kjenne seg sikker på at de har rett, kan det handle om usikkerhet og et sterkt behov for ytre bekreftelse. Det betyr ikke at det finnes én bestemt «type» menneske som oppfører seg slik. Bak atferden kan det ligge flere ulike erfaringer og mønstre.
Når tryggheten kommer utenfra
Noen mennesker legger stor vekt på hvordan omgivelsene vurderer dem. De kan oppleve andres enighet som et tegn på at de har forstått situasjonen riktig, mens uenighet vekker tvil eller uro. Dette kan ligne det som kalles en ytre kontrollplassering: en opplevelse av at sannhet, verdi eller rettmessighet først blir tydelig når andre bekrefter den.
Behovet for bekreftelse kan også være en måte å håndtere angst på. Når noen sier «jeg er enig med deg», kan det gi en kortvarig lettelse: Da trenger personen ikke å stå alene med muligheten for å ha tatt feil. Men hvis lettelsen bare varer til neste tvilstilfelle, kan behovet for støtte bli en fast vane.
Når det å ta feil føles truende
For enkelte blir det å ha rett tett knyttet til selvfølelsen. Da kan en uenighet kjennes som mer enn en forskjell i perspektiv – den kan oppleves som en dom over egen dømmekraft eller verdi. Personen kan søke støtte fra flere, sammenligne seg med andre eller legge stor vekt på hvem som er enig.
Det kan også være vanskelig å ta egne valg uten støtte. Noen har lært at det er tryggere å overlate vurderinger til andre enn å risikere å stå alene. Dette kan ligne avhengige mønstre, men enkeltstående handlinger er ikke nok til å si noe om en persons personlighet eller stille en diagnose.
Bekreftelse kan flytte ansvar
Andres støtte kan noen ganger bli brukt som en slags sikkerhet: «De andre mente det samme, så jeg kunne ikke vite bedre.» Det kan gjøre ansvaret lettere å bære dersom vurderingen viser seg å være feil. Ofte skjer ikke dette bevisst. Det kan være en måte å beskytte seg mot skam, kritikk eller følelsen av å ha sviktet.
Samtidig er det forskjell på å søke råd og å trenge at andre godkjenner konklusjonen. Råd kan utvide forståelsen vår. Stadig bekreftelse kan gjøre det vanskeligere å øve på å stole på egen dømmekraft.
Å tåle tvil uten å miste fotfestet
Det å være trygg på seg selv betyr ikke at man alltid har rett. Det kan heller bety at man tåler å være usikker, undersøker saken og står for vurderingen sin – samtidig som man er villig til å endre mening når man lærer noe nytt.
Hvis du kjenner deg igjen i dette mønsteret, kan det være nyttig å spørre deg selv:
Hva mener jeg, før jeg spør andre?
Søker jeg et nytt perspektiv, eller håper jeg først og fremst på enighet?
Hva ville jeg gjort dersom ingen kunne bekrefte valget mitt?
Kan jeg tåle at noen er uenige uten å konkludere med at jeg tar feil?
Målet er ikke å slutte å lytte til andre. Det er å la andres synspunkter være en del av vurderingen, uten at de må avgjøre hva du selv skal mene.
Kommentarer