DEL 3: 20–30 ÅR«Takk for rådet – jeg gjør selvfølgelig det motsatte»
Fra bleieskift til kaffebesøk – Del 3
Det finnes et spesielt tidspunkt i livet hvor foreldrene innser at barnet deres faktisk er blitt voksen.
Problemet er bare at ingen har fortalt foreldrene når dette tidspunktet er.
Barnet kan være 25 år.
Ha fast jobb.
Betale skatt.
Ha boliglån.
Kanskje til og med ha egne barn.
Og likevel kan mamma spørre:
«Har du husket å spise ordentlig?»
Det er vanskelig å slutte å være forelder.
Men nå må foreldrerollen forandres.
Barnet bestemmer selv
Mellom 20 og 30 år tar mange store valg.
Utdanning.
Jobb.
Bolig.
Samboer.
Ekteskap.
Barn.
Flytting.
Reiser.
Noen valg blir fantastiske.
Andre blir feil.
Og noen blir så feil at foreldrene sitter hjemme og tenker:
«Dette kommer aldri til å gå bra.»
Men her kommer den vanskelige delen:
Det er ikke foreldrenes liv.
Det er barnets.
Uoppfordrede råd – foreldrenes superkraft
Foreldre har ofte masse erfaring.
De har gjort feil.
De har lært.
De ønsker å spare barnet for problemer.
Derfor kommer rådene:
«Du burde ikke kjøpe den bilen.»
«Jeg synes du burde gjøre det på en annen måte.»
«Du burde spare mer.»
«Den kjæresten der…»
Råd kan være verdifulle.
Men selv gode råd kan bli slitsomme når de kommer hele tiden.
Det finnes en enkel forskjell mellom å være støttende og å være kontrollerende:
Støtte spør: «Hva trenger du?»
Kontroll sier: «Dette burde du gjøre.»
Det voksne barnet må også lære noe
Foreldrene må slippe kontrollen.
Men den voksne sønnen eller datteren må også akseptere at foreldrene fortsatt har meninger.
Likeverd betyr ikke at alle må være enige.
Det betyr at man tåler uenighet.
Man kan si:
«Jeg hører hva du sier.»
uten å følge rådet.
Det er faktisk en ganske nyttig voksenferdighet.
Når kjærligheten kommer inn
Kjærester og samboere kan endre familiedynamikken.
Plutselig er det en ny person som får stor betydning i barnets liv.
Foreldrene kan like personen.
Eller de kan være skeptiske.
Uansett bør man huske at den voksne sønnen eller datteren selv må velge hvem de ønsker å leve med.
Foreldre kan uttrykke bekymring dersom de ser noe alvorlig.
Men de bør være forsiktige med å gjøre kjærlighet til en konkurranse.
«Det er meg eller henne.»
eller:
«Han passer ikke inn i familien vår.»
slike setninger kan skape sår som varer lenge.
Når barna selv får barn
Da skjer det noe fantastisk.
Foreldrene blir besteforeldre.
Og plutselig kan den voksne sønnen eller datteren oppdage noe ganske interessant:
Mamma og pappa har visst noen erfaringer likevel.
Samtidig kommer den nye konflikten:
«Slik gjorde vi det da dere var små.»
«Ja, men nå gjør vi det slik.»
Foreldrene må huske:
Besteforeldre er besteforeldre. Foreldre er foreldre.
Det betyr at den nye generasjonen må få bestemme hvordan deres egne barn skal oppdras.
Det perfekte forholdet finnes ikke
Foreldre og voksne barn kan ha gamle konflikter.
Noen har ting de aldri har snakket om.
Andre har sagt ting de angrer på.
Noen familier har veldig nær kontakt.
Andre trenger mer avstand.
Det finnes ingen universell oppskrift.
Men en god relasjon trenger respekt.
Og respekt betyr blant annet å akseptere at den andre personen er et selvstendig menneske.
Når skal foreldrene hjelpe?
Dette er også en viktig grense.
Det er fint å hjelpe barna.
Men hvis foreldrene stadig rydder opp etter det voksne barnet, kan hjelpen faktisk gjøre barnet mindre selvstendig.
Det kan være forskjell på:
«Jeg hjelper deg fordi du står i en vanskelig situasjon.»
og:
«Jeg ordner alt, så du slipper å håndtere konsekvensene.»
Kjærlighet betyr ikke alltid å løse problemet.
Noen ganger betyr kjærlighet å stå ved siden av mens den andre løser det selv.
Fra forelder til rådgiver
Det beste som kan skje i denne fasen er at foreldrene blir mennesker barnet faktisk ønsker å snakke med.
Ikke fordi de må.
Men fordi de føler seg trygge.
Da kan foreldrene få en ny og verdifull rolle:
De blir rådgivere, støttespillere og familie – uten å være sjef.
Tenk litt på dette
Hvis du har et voksent barn:
Spør deg selv:
Når var sist gang jeg ga et råd uten at jeg prøvde å bestemme utfallet?
Og hvis du er det voksne barnet:
Når var sist gang du lyttet til foreldrene dine uten automatisk å tenke at de ikke forstår noe?
Forholdet mellom foreldre og barn blir ikke nødvendigvis enklere med alderen.
Men det kan bli bedre.
I neste del er begge generasjonene godt voksne.
Og da oppstår et merkelig fenomen:
Du kan være 37 år, men fortsatt bli spurt om du har husket jakke.
Kommentarer