DEL 5: 40–50 ÅR«Når foreldrene begynner å bli gamle»
Fra bleieskift til kaffebesøk – Del 5
Det skjer nesten ubemerket.
En dag oppdager du at foreldrene dine har begynt å spørre deg om hjelp.
Før var det du som ringte:
«Hvordan lager jeg brun saus?»
Nå er det kanskje foreldrene som ringer:
«Hvordan får jeg denne appen til å virke?»
Og du tenker:
«Endelig! Nå er rollene snudd.»
Men det er ikke fullt så enkelt.
Foreldrene er fortsatt foreldre
Selv om foreldrene blir eldre, forsvinner ikke identiteten deres.
De er fortsatt mamma og pappa.
De har fortsatt meninger.
De kan fortsatt irritere deg.
De kan fortsatt gi deg råd du ikke har bedt om.
Og de kan fortsatt spørre:
«Har du spist?»
Forskjellen er at du gradvis begynner å se dem på en annen måte.
Du ser alderen.
Du ser at de blir slitne.
Kanskje hørselen blir dårligere.
Kanskje hukommelsen ikke er like god.
Kanskje de ikke lenger kjører bil.
Det første rollebyttet
I mange familier skjer et gradvis rollebytte.
Barnet hjelper foreldrene.
Først med teknologi.
Så kanskje med praktiske ting.
Etter hvert kan det være legeavtaler, økonomi, bolig eller andre beslutninger.
Dette kan være vanskelig for foreldrene.
De som en gang bestemte alt, må plutselig ta imot hjelp.
Og det kan føles som å miste kontroll.
Hjelp uten å overta
Det er en viktig forskjell på å hjelpe og å overta.
«Vil du at jeg skal hjelpe deg?»
er bedre enn:
«Du klarer tydeligvis ikke dette lenger.»
Selv om det kanskje føles sant akkurat da.
Verdighet betyr mye.
Foreldrene har vært voksne mennesker lenge før barnet ble født.
De skal ikke behandles som barn bare fordi de blir eldre.
Vanskelige samtaler
På et tidspunkt må mange familier snakke om ting de helst vil unngå.
Hva skjer hvis foreldrene blir syke?
Hva ønsker de hvis de ikke lenger kan bo hjemme?
Hvordan skal økonomien håndteres?
Hvem skal hjelpe?
Hva ønsker de selv?
Dette er ikke hyggelige samtaler.
Men det kan være mye vanskeligere å ta dem når en krise allerede har oppstått.
Gamle sår kan fortsatt ligge der
Det er lett å tenke:
«Nå må vi bare være glade for at vi har hverandre.»
Men virkeligheten er mer komplisert.
Noen har et nært forhold til foreldrene.
Andre har et vanskelig forhold.
Noen har opplevd ting som aldri er blitt snakket om.
Aldring gjør ikke automatisk gamle sår borte.
Men den kan gjøre tiden mer verdifull.
Hvis noe skal sies, kan det være bedre å si det mens man fortsatt har muligheten.
Takknemlighet
Når vi er unge, tror vi ofte at foreldrene alltid vil være der.
Så blir vi eldre.
Og plutselig forstår vi at tiden ikke er uendelig.
Da kan små ting få større betydning.
En kaffekopp.
En telefonsamtale.
Et gammelt bilde.
En historie fra barndommen.
Et spørsmål:
«Hvordan var egentlig livet ditt da du var ung?»
Foreldre har ofte historier barna aldri har hørt.
Og ja – teknologien
Det finnes også en egen kategori for eldre foreldre:
Teknisk support.
«Internett virker ikke.»
«TV-en har blitt svart.»
«Jeg har mistet Facebook.»
«Hvorfor snakker telefonen engelsk?»
Barnet som en gang spurte:
«Hvorfor er himmelen blå?»
sitter nå og forklarer forskjellen mellom Wi-Fi og mobildata.
Livets sirkel er imponerende.
Tenk litt på dette
Foreldrene dine var unge en gang.
De hadde drømmer.
De gjorde feil.
De var forelsket.
De var redde.
De hadde kanskje dårlig råd.
De prøvde å være gode foreldre uten å vite om de gjorde det riktig.
Nå begynner du kanskje å se mennesket bak rollen.
Og det kan være en av voksenlivets viktigste oppdagelser.
I neste og siste del kommer vi til tiden hvor foreldrene kan bli 70, 80 eller 90 år.
Da kan spørsmålet bli:
Hvordan tar vi vare på foreldrene våre uten å miste oss selv?
Kommentarer