DEL 4: 30–40 ÅR«Vi er voksne begge to – så hvorfor oppfører vi oss fortsatt som mor og tenåring?»
Fra bleieskift til kaffebesøk – Del 4
Det finnes en merkelig egenskap ved familieforhold:
Du kan være 38 år, ha utdannelse, jobb, boliglån, ektefelle og egne barn.
Men så kommer du hjem til foreldrene dine.
Og plutselig hører du:
«Du kunne jo ryddet litt på rommet.»
Rommet du ikke har hatt på 20 år.
Familieroller sitter dypt.
Når gamle roller følger med
Foreldre har kjent barnet sitt hele livet.
De husker første skoledag.
Første forelskelse.
Første jobb.
Første store tabbe.
Det betyr at foreldrene noen ganger fortsatt ser den gamle versjonen av barnet.
Men barnet er ikke den samme personen lenger.
Det kan være vanskelig for begge å oppdage.
Likeverd blir viktig
I 30-årene bør forholdet i større grad være mellom to voksne mennesker.
Foreldrene kan fortsatt være foreldre.
Men de bør ikke nødvendigvis være beslutningstakere.
Det voksne barnet kan si:
«Jeg setter pris på at du bryr deg, men dette må jeg bestemme selv.»
Og foreldrene bør kunne høre det uten å oppfatte det som avvisning.
Uenighet er ikke mangel på kjærlighet
Familier trenger ikke være enige om alt.
Politikk.
Penger.
Oppdragelse.
Religion.
Bolig.
Jobb.
Livsstil.
Mat.
Og ja – hvor mye sukker barnebarna egentlig bør få.
Det siste kan potensielt starte en familiekonflikt som varer i flere generasjoner.
Men uenighet kan håndteres.
Problemet oppstår når uenigheten blir personlig.
«Du har alltid vært så vanskelig.»
«Du hører aldri på meg.»
«Du bryr deg tydeligvis ikke.»
Da diskuterer man ikke lenger saken.
Man angriper personen.
Når barnebarna kommer
Barnebarn kan være limet mellom generasjonene.
De kan også være en liten bombe under familiefreden.
Besteforeldre ønsker gjerne å skjemme bort.
Foreldre ønsker gjerne regler.
Og barna?
De oppdager raskt hvem som har sjokolade i skapet.
Besteforeldre kan være en fantastisk ressurs.
Men grensene til foreldrene bør respekteres.
«Hos bestemor får du lov.»
kan være morsomt én gang.
Et problem hver helg blir noe annet.
Gamle konflikter
I voksen alder kan gamle konflikter komme tilbake.
Noen har følt seg forskjellsbehandlet.
Noen savnet støtte.
Noen opplevde foreldrene som for strenge.
Andre opplevde dem som for fraværende.
Når man blir eldre, kan man begynne å se foreldrene med nye øyne.
De var også bare mennesker.
De hadde egne problemer, bekymringer, drømmer og begrensninger.
Det betyr ikke at alt som skjedde var riktig.
Men det kan gjøre det mulig å forstå mer.
Tilgivelse betyr ikke glemsel
Noen ganger trenger forholdet en samtale.
«Dette har jeg båret på lenge.»
Det kan være vanskelig.
Men en god samtale trenger ikke handle om å finne en skyldig.
Den kan handle om å forstå.
«Dette var slik jeg opplevde det.»
«Dette var slik jeg opplevde det.»
Begge kan faktisk ha rett.
De opplevde bare situasjonen forskjellig.
Den voksne relasjonen
Et godt foreldre–barn-forhold i 30- og 40-årene kan være noe helt spesielt.
Man kan snakke sammen som voksne.
Le sammen.
Reise sammen.
Diskutere.
Hjelpe hverandre.
Og fortsatt vite at det finnes en historie mellom dere som ingen andre helt kan forstå.
Tenk litt på dette
Kanskje det viktigste spørsmålet ikke er:
«Hvem har rett?»
Men:
«Hva kan jeg gjøre for at vi skal ha det godt sammen?»
For på et tidspunkt handler forholdet mindre om oppdragelse og mer om relasjon.
Og tiden begynner å gå fortere.
I neste del begynner rollene gradvis å endre seg igjen.
Foreldrene blir eldre.
Og barnet oppdager at den personen som alltid virket sterk, også kan trenge hjelp.
Kommentarer