Del 4: Brobygging – slik snakker vi sammen uten å gå i fella.

Punktum eller ikke punktum?

👍 eller 😊?

SMS eller telefon?

E-post eller chat?

Direkte beskjed eller ros-sandwich?

Etter tre blogger om generasjonssprik i kommunikasjon sitter du kanskje igjen med én tanke:

«Hvordan skal vi egentlig klare å snakke sammen?»

Heldigvis er løsningen enklere enn vi tror.

Vi trenger ikke kommunisere på samme måte.

Vi trenger bare å forstå at vi ikke gjør det.

Det første steget er å slutte å tolke forskjeller som dårlige intensjoner.

En kort melding betyr ikke nødvendigvis at noen er sure.

En telefonsamtale betyr ikke nødvendigvis at noen prøver å kontrollere deg.

En direkte tilbakemelding betyr ikke nødvendigvis at du har gjort en dårlig jobb.

Og et smilefjes betyr ikke nødvendigvis at alt er fantastisk.

Vi må lære oss å skille mellom stil og intensjon.

På arbeidsplassen kan dette gjøres ganske enkelt. Lag noen felles spilleregler:

Når bruker vi telefon?

Når bruker vi chat?

Hva skal sendes på e-post?

Hva regnes som en hastesak?

Hvordan ønsker vi å gi og motta tilbakemeldinger?

Det samme kan gjøres hjemme.

Familien kan for eksempel avtale at viktige ting tas muntlig, mens praktiske beskjeder kan sendes på melding.

Da slipper vi å bruke energi på å irritere oss over hverandres kommunikasjonsvaner.

Et annet viktig grep er å spørre.

«Hvordan oppfattet du det jeg skrev?»

«Vil du helst at jeg ringer eller sender melding?»

«Ønsker du en direkte tilbakemelding, eller vil du at vi snakker litt rundt det først?»

Slike spørsmål kan virke enkle, men de viser respekt.

Og kanskje trenger vi også litt humor.

Den som bruker 👍 trenger ikke være følelseskald.

Den som bruker fem emojier trenger ikke være useriøs.

Den som ringer uten å sende SMS først trenger ikke være gammeldags.

Og den som foretrekker melding trenger ikke være usosial.

Vi er mennesker som har lært å kommunisere i forskjellige tider.

Boomere, Gen X, millennials, Gen Z og generasjonene som kommer etter oss har vokst opp med forskjellige teknologier, normer og forventninger. Det påvirker hvordan vi uttrykker oss.

Men forskjeller trenger ikke skape avstand.

De kan faktisk gjøre kommunikasjonen bedre – hvis vi blir nysgjerrige på hverandre.

Så kanskje løsningen ikke er at én generasjon skal lære å kommunisere som en annen.

Kanskje løsningen er at vi alle lærer oss litt av hverandres språk.

For god kommunikasjon handler til syvende og sist ikke om punktum, emoji, telefon eller chat.

Det handler om å bli forstått – og om å gjøre en innsats for å forstå den andre.

Det er kanskje den viktigste kommunikasjonsregelen av alle.