Del 3: Tilbakemeldinger på jobb – konstruktivt eller krass?

«Dette må du gjøre annerledes neste gang.»

For noen er dette en helt vanlig og tydelig tilbakemelding.

For andre kan setningen oppleves som hard, negativ eller demotiverende.

Hvorfor reagerer vi så forskjellig?

Generasjoner har vokst opp med ulike forventninger til arbeidslivet. Mange eldre arbeidstakere er vant til at arbeidsplassen først og fremst handler om å gjøre jobben. Får du en beskjed, så gjør du det som skal gjøres.

Ros trenger ikke komme hver gang.

For mange yngre arbeidstakere er tilbakemeldinger en større del av det daglige arbeidsmiljøet. De ønsker gjerne å vite hva de gjør bra, hva de kan forbedre og hvordan de kan utvikle seg.

Ingen av delene er nødvendigvis feil.

Men kommunikasjonen kan krasje.

En leder kan tenke:

«Jeg ga en tydelig beskjed.»

Medarbeideren kan tenke:

«Jeg fikk bare kritikk.»

På samme måte kan en leder som gir mye positiv tilbakemelding oppleve at en eldre medarbeider tenker:

«Hvorfor får jeg ros for å gjøre jobben min?»

Her kommer den såkalte «ros-sandwichen» inn: først noe positivt, så kritikk eller forbedringspunkt, og til slutt noe positivt igjen.

Det kan fungere godt for noen. For andre kan det føles kunstig.

Det viktigste er derfor ikke å finne én perfekt metode.

Det viktigste er å gjøre forventningene tydelige.

I stedet for:

«Dette var dårlig.»

kan man si:

«Dette fungerte ikke slik vi trenger. La oss se på hva vi kan gjøre annerledes neste gang.»

I stedet for:

«Du må skjerpe deg.»

kan man si:

«Jeg forventer at dette blir gjort på denne måten fremover.»

Da kritiserer vi handlingen – ikke personen.

En god tilbakemelding bør helst svare på tre spørsmål:

Hva skjedde?

Hvorfor er det et problem?

Hva ønsker vi skal skje neste gang?

Og gjerne ett spørsmål til:

Hvordan kan jeg hjelpe deg med å få det til?

Da blir tilbakemeldingen et verktøy for utvikling, ikke bare en dom.

Det gjelder også motsatt vei. Yngre arbeidstakere kan ha godt av å forstå at en direkte beskjed ikke nødvendigvis betyr at sjefen er misfornøyd med dem som person.

«Dette må forbedres» kan faktisk bety akkurat det:

Dette kan forbedres.

Ikke:

Du er dårlig.

Generasjonsspriket oppstår når vi blander sammen budskapet og følelsen budskapet gir oss.

Derfor bør vi bli flinkere til å spørre før vi konkluderer.

«Mener du at jeg bør endre dette, eller er du misfornøyd med jobben min generelt?»

Et slikt spørsmål kan spare både medarbeider og leder for mange misforståelser.

For god feedback handler ikke om å være snill eller streng.

Den handler om å være tydelig, respektfull og nyttig.