People & Insight

In the previous text, I wrote about how loneliness can be felt both in the mind and in the body. But even when we know we miss contact, it can be difficult to do anything about it. Because how do you make contact when you are afraid of being rejected, disappointed or misunderstood?

Hvis du noen gang har oppnådd noe stort i Norge og følt en akutt trang til å pynte på det med et «jo da, det gikk helt greit, men jeg hadde jo flaks med laget» – da har du møtt Janteloven i døra. Selv om den aldri har stått i noe lovverk, er Janteloven kanskje Norges mest innflytelsesrike «usynlige» regelsett. Men hvor kommer den egentlig fra, hvem elsker den, hvem hater den – og hvordan former den oss i dag?

Ensomhet kan finnes midt i en full hverdag. Du kan være omgitt av mennesker og likevel kjenne deg utenfor, som om alle andre har fått en plass du selv ikke finner. Det kan føles tungt og vondt. Noen ganger er det mest av alt tomt.

Det er naturlig å søke råd og høre hva andre mener. Vi lærer av hverandre, og andres perspektiver kan hjelpe oss med å se en sak på nye måter. Men for noen blir det vanskelig å stole på egen vurdering uten at andre først bekrefter den. Hvis en person stadig sammenligner seg med andre eller søker støtte for å kjenne seg sikker på at de har rett, kan det handle om usikkerhet og et sterkt behov for ytre bekreftelse. Det betyr ikke at det finnes én bestemt «type» menneske som op

Det har vi hørt mange ganger. Men hva hvis menneskene du er biologisk i slekt med ikke er de menneskene du føler deg nærmest? Da kan du oppleve noe mange andre også kjenner på: at familie ikke alltid handler om hvem du er født inn i, men også om hvem du velger å ha rundt deg.

Har du noen gang opplevd at familien din egentlig er mye større enn de menneskene som bor under samme tak? Kanskje bestemor alltid har vært en viktig del av familien. Kanskje en tante passer barna. Kanskje søsken hjelper hverandre med økonomi, praktiske ting eller bare er der når livet butter imot. Dette er noe vi finner igjen i mange kulturer: Familien stopper ikke nødvendigvis ved ytterdøren.

For noen er familien først og fremst de menneskene man er glad i og føler seg trygg på. For andre er familien den store slekten, med besteforeldre, søskenbarn og andre slektninger tett rundt seg. Og for noen er familien først og fremst foreldre og barn.

Punktum eller ikke punktum? 👍 eller 😊? SMS eller telefon? E-post eller chat? Direkte beskjed eller ros-sandwich? Etter tre blogger om generasjonssprik i kommunikasjon sitter du kanskje igjen med én tanke: «Hvordan skal vi egentlig klare å snakke sammen?» Heldigvis er løsningen enklere enn vi tror.

«Dette må du gjøre annerledes neste gang.» For noen er dette en helt vanlig og tydelig tilbakemelding. For andre kan setningen oppleves som hard, negativ eller demotiverende. Hvorfor reagerer vi så forskjellig? Generasjoner har vokst opp med ulike forventninger til arbeidslivet. Mange eldre arbeidstakere er vant til at arbeidsplassen først og fremst handler om å gjøre jobben. Får du en beskjed, så gjør du det som skal gjøres. Ros trenger ikke komme hver gang.

Det finnes mange måter å kommunisere på. E-post, SMS, Messenger, Teams, Slack, WhatsApp – og selvfølgelig den gamle teknologien som fortsatt fungerer: telefonen. Men hvilken kanal skal vi egentlig bruke? Det er her generasjonsspriket virkelig kan bli synlig. For noen er en telefonsamtale den mest naturlige måten å løse et problem på. Har du noe viktig å si, så ringer du. Ferdig.

Har du noen gang sendt en melding med «OK 👍» og tenkt at du var hyggelig – bare for å oppdage at mottakeren ble litt… stille? Velkommen til generasjonsspriket i digital kommunikasjon.